Statoilseniorene - Sentralorgansiasjonen

Statoilseniorene sidetoppgrafikk

STATOILSENIORENE PÅ UTFERD TIL HARDANGER OG VOSS 6. og 7. JUNI

Kl. 0700 mandag 6. juni dro vi av gårde i en flott buss fra Bystasjonen. Det var opphold og en frisk, mild bris. Bussen hentet opp forventningsfulle seniorer på turen gjennom Åsane og Arna. Vi forserte sorte hull, avløst av grønne enger, langs den idylliske Sørfjorden. På Trengereid kom den siste av oss på. Tretti utferdshungrige seniorer og en trivelig sjåfør var på vei mot Norheimsund. Her gikk vi om bord på ”Vøringen”. I mellomtiden mørknet himmelen. Tåken senket seg ned over de mektige fjellene rundt kongerikets nest lengste fjord. Vi stiftet bekjentskap med tradisjonsrike steder som Herand, Utne, Ullensvang og Kinsarvik. To tårn dukket opp som ulne skikkelser i tåken på hver side av fjorden. Dem skulle vi bli nærmere kjent med dagen etter. På hotellet ventet en velsmakende lunsj. Så entret vi en ny buss med en blid sjåfør. Han fortalte om steder og folk Ulvik. Vi ankom Osa og Hjadlanden Galleri. Det var oppholdsvær. En lett, mild bris fikk hengebjørkene og ospen til å visle lint. Den fargerike kunstneren Lars G. Polden og hans blide frue tok imot. Vi fikk høre historien om kokka som bodde sammen med rallarene høyt oppe i fjellskrenten. Ungene surret hun fast til et tre - som et HMS-tiltak. I Osafjellene vil monstermastene skjemme ut den praktfulle naturen på uopprettelig vis. Vi fikk en orientering om noen av de vakre og karakteristiske maleriene og kullstifttegningene til kunstneren. Det bar så inn mot Ulvik igjen. Vi besøkte gården Rossvoll der Olav H. Hauge ble født. En slektning av dikteren, Stein Olav Kolås, orienterte oss om fruktdyrkingen på gården. Så bega vi oss til kårhuset der Olav H. Hauge bodde mesteparten av sitt liv - de siste to tiårene sammen med hustruen Bodil Cappelen. Vi fikk høre beretninger om dikteren enkle, men rike dikterliv. Hauge var svært glad i dyr, og her finner referenten det betimelig å referere hans dikt ”Katten”:

Katten
sit i tunet
når du kjem.
Snakk litt med katten.
Det er han som er varast i garden.

Buffeten med nogo attåt på hotellet bekom oss vel. Det samme gjorde Sjur Oppheims. urkomiske kåseri: ”Den første hardingen”. Så var det dans. Gode, gamle melodier ble avspilt av en ypperlig bulgarsk duo. Og dansefoten fungerte hos opptil flere.

Morgenen etter hang tåken tungt nedover fjellene. Regndråper falt stille mot bakken. Etter en fengende video om øvelser for å bevare vår kondisjon og våre linjer, gikk vi inn i vår ventende buss. Vi ankom anleggskontoret for utbyggingen av Hardangerbrua. Prosjektleder Øyvind Søvik ga oss en ypperlig orientering om bruprosjektet:  Historikk, planlegging, arbeid og milepæler så langt, veien videre og viktige utfordringer for prosjektet.

Bussen fortsatte sin ferd mot Voss. På Skjervet entret Bjørn Knapstad kjøredoningen. Han ga oss en interessant orientering om smått og stort langs veien – og om Voss kommune generelt. Vi stoppet så utenfor det nye Kulturhuset. Her ble det omvisning, og vi fikk se en frisk videofilm om kommunen. Bygget har kostet flesk. Men vi kunne konstatere at det inneholder mye – og ikke bare slikt som kjennetegner tradisjonen og kulturen på Voss. Så fikk vi en deilig lunsj på Hotel Jarl før Arild fikk det som han ville: Vi ga oss i vei langs det storslåtte Bordalsgjelet. I så måte var vi heldige med været. Store hvitskummende vannmasser bante seg vei gjennom gjelet denne ettermiddagen. Så kunne vi igjen sette kursen mot regnværsbyen. Denne fremstod med et vær som kanskje best kan karakteriseres som lettende. 

I det hele tatt: Det ble en innholdsmettet, lærerik og trivelig tur sammen med gode seniorkolleger. Takk til komiteen - Håkon, Gerd og Arild for et ypperlig opplegg!

Bergen, den 8. juni 2011.

Nils Johnsen
referent, 

Vil du se bilder fra turen? Her finner du billedgalleriet

Sidebunngrafikk Statoilseniorene